Hvordan plasserer den litterære sakprosaen seg i det litterære og mediemessige landskapet?
Bakgrunn:
Oppgaven skal ha et litteratursosiologisk perspektiv. En grov definisjon av litteratursosiologi er forholdet mellom litteratur og samfunn. Dette forholdet kan igjen grovsorteres i to hovedgruppen. Forholdet mellom litteraturen og institusjonene. I et slikt perspektiv vil det være samspillet mellom de ulike aktørene i den institusjonaliserte delen av litterære landskapet som får fokus. Forlagene, kulturpolitiske virkemidler, bokhandlene og bibliotekene. Et annet perspektiv er forholdet mellom litteraturen og brukerne. Her ligger fokuset på kritikernes rolle, sjangerforventninger, boksalg og utlånsfrekvens, og fokus på hvilke lesergrupper som leser hva.
Det er dette siste perspektivet jeg ønsker og utforske i min masteroppgave. Forholdet mellom sakprosaen og brukerne. Med brukerne tenker jeg her primært på det den delen av litterære landskapet som kommenter og diskuterer bøkene – kritikerne og media.
Mål:
Jeg ønsker å se nærmere på den kulturelle resepsjonen som sakprosa blir møtt med når den forflyttes ut i det offentlige rom. Oppgaven vil ha et særskilt fokus på den delen av resepsjonsprosessen som skjer når sakprosaen behandles i andre deler av enn kulturdelen som nyhets- og debattdelen. Hva sier det om sakprosaens stilling og funksjon? Stiller dette spesielle krav til sakprosaen – forholdt til kildebruk, etterrettelighet og litterære grep?
Problemstilling:
Hvilken litterær og retorisk persepsjon får sakprosa blant litteraturkritikere, og i den offentlige samfunnsdebatt? Hvilken betydning får dette for sakprosaen.
Empiri:
Ved å ta utgangspunkt i følgende tre sakprosabøker:
1. Ole Mathismoen, “Klima hva skjer?” (2007), Nesøya, Font forlag
2. Frank Rossavik, “Stikk i strid ein biografi om Einar Førde.” (2007), Oslo, Spartacus.
3. Åsne Seierstad, “De krenkede historier fra Tsjetsjenia”, (2007), Oslo, Cappelen.
Vil jeg analysere hvilken mottagelse bøkene fikk i kulturredaksjonene og i den offentlige debatt. Hvordan ble bøkene mottatt og oppfattet, hvilke debatter ble reist. Hva var drivkreftene bak mottagelsen – tekstens egne premisser, forfatterens “status”, det litterære innhold eller andre forhold. Svarer bøkene til de forventningene som ble stilt til dem? Har forfatterne oppfylt kontrakten med leserne om å beskrive virkeligheten? De utvalgte bøkene kommer alle inn under definisjonen litterær sakprosa (Tønnesson 2008).
Teori og metode:
Masteroppgaven vil være en resepsjonsstudie. Analysen vil være basert på partiturmodellen som er beskrevet i Tønnessons bok “hva er Sakprosa?” (Tønnesson 2008). Modellen beskriver ni punkter som kan være relevant å analysere når en aktualisere teksten og plassere den i en relevant sammenheng. De ni punktene er:
1. Hvilken kulturell kontekst er relevant for å forstå teksten?
2. I hvilken situasjon ble teksten skapt, og hva skiller denne situasjonen fra vår?
3. Hvilken sjanger hører teksten til?
4. Hvilke henvisninger til andre tekster finnes, og hva skal de tjene til?
5. Hvordan blir teksten oppfattet?
6. Hvilke medier formidles artikkelen gjennom?
7. Hva er den språklig-retoriske strategien i teksten?
8. Hvilke stemmer finnes i teksten?
9. Hvilke forbilledlig lesemåte anviser teksten? Hvem er modelleseren?
(Tønnesson 2008)
Modellen vil være et utgangspunkt for analysen, og de ulike punktene vil bli benyttet i den grad det oppleves hensiktmessig og bidrar til å øke innsikten i det empiriske materialet.
Referanser:
Tønnesson, J. L. (2008). Hva er sakprosa. Oslo, Universitetsforl.
Aktuell litteratur:
Andreassen, T. (2000). Bok-Norge en litteratursosiologisk oversikt. Oslo, Universitetsforl.
Edvard Beyer utredning: “Norsk kulturråd – norsk faglitteratur” 1994 – upublisert
Halfdan Freihov: “Den edle hensikt – helligere den midlene” 2001 – større utredningsprosjekt for bokbransjen ved årtusenskifte.
Eriksen, T. B. (1995). Nordmenns nistepakke en kritikk av den norske kanon. [Oslo], Cappelen akademisk forl.Fibiger, J. (2007).
Sagprosaens mønstre dansk. København, Gyldendal.
Gedde-Dahl, T. and J. L. Tønnesson (2002). Den Flerstemmige sakprosaen nye tekstanalyser. Bergen, Fagbokforl.
Gentikow, B. (2005). Hvordan utforsker man medieerfaringer? kvalitativ metode.
Kristiansand, IJ-forl.
Grepstad, O. (1997). Det litterære skattkammer sakprosaens teori og retorikk. Oslo, Samlaget Hellspong, L. and P. Ledin (1997). Vägar genom texten handbok i brukstextanalys. Lund, Studentlitteratur.
Hågvar, Y. B. (2007). Å forstå avisa innføring i praktisk presseanalyse. Bergen, Fagbokforl.
Johnsen, E. B., K. Ljøgodt, et al. (1998). Norsk litteraturhistorie sakprosa fra 1750 til 1995. Oslo, Universitetsforl.
Løvland, A. (2007). På mange måtar samansette tekstar i skolen. Bergen, Fagbokforl.
Rhetorica Scandinavica, nr. 18. Juni 2001, Tema Sjanger
St.meld. nr. 48 (2002 – 2003) behovet for innkjøp av sakprosa fastslått.
Svennevig, J., W. Vagle, et al. (1995). Tilnærminger til tekst modeller for språklig tekstanalyse. [Oslo], Cappelen akademisk forl.
Tore Slaata: Evalueringsrapport: Innkjøpsordningen for sakprosa, 2008
Tønnesson, J. L. (2008). Hva er sakprosa. Oslo, Universitetsforl.
Fremdriftsplan:
V- 2009 Videreutvikle prosjektbeskrivelsen.
Lage strategi for innsamling av empiri.
Samle og lese aktuell litteratur.
Starte skriveprosessen
H-2009 Samle, organisere og analysere det innsamlede materiale.
Teoretisk fordypning.
Skrive artikkel om oppgavens tema.
V-2010 Skrive masteroppgaven.
H-2010 Ferdigstille masteroppgaven.
