Kritisk reflekterende faglogg, oppgave 2. våren 09.
Skriv en biografisk tekst om en historisk eller nålevende person. Gjør bruk av veksling i tidsbruk (nåtid/fortid) og vær bevisst hvordan du turnerer forholdet mellom fiksjon og fakta.
Valg av tema:
I utgangspunktet skulle det ikke være noe grunn verken til å forklare eller forsvare hvorfor jeg valgte Kim Friele som objekt for min biografi. Hun er en markant personlighet og debattant som har vært med å prege det norske mediebildet siden 1965. Men hovedgrunnen til jeg har valgte å skrive om henne, er de mer paradoksale sidene ved henne som fasinerer meg. Sist det kom til utrykk var i forbindelse med forslag til felles ekteskapslov. En lov hun var motstander av, men selv om hun ikke er av de som vil omgjøre sitt partnerskap til ekteskap, så er hun en av hedersgjestene når den nye loven skal feires. For å forstå det som kan virke ugjennomtrengelig, finnes det knapt noen bedre strategi enn å tenke, lese og skrive. Dette er andre gang jeg skriver en minibiografi om henne. Jeg hadde tenkt å vinkle denne teksten mer mot hennes sakprosa skriving. En av sakprosa viktigste oppgaver ifølge Tønneson (Tønnesson 2008) å si noe om virkeligheten. Problemet med sakprosabøker som er dagsaktuelle, er at virkeligheten endrer seg og litteraturen som er skrevet i en tidsepoke etter hvert kan fremstå som lite aktuell. Dette mener jeg er tilfelle for den del av den sakprosaen som Kim Friele har skrevet, med hederlige unntak som boken “Fangen med rosa trekant” som er en bok om homofiles situasjon før og under nazismen. Flere av de andre bøkene er mer aktuelle som et tidsstudium, å skrive om dem i dag vil kreve en ganske stor grad av fokus på det samfunnet bøkene utkom i. Dette ville lett føre til at oppgavens omfang ble overskredet.
Selv om jeg har skrevet en biografi om henne før, opplever jeg at dette er en helt annen biografi. Stofftilgang er større og jeg har tatt med flere perspektiv på hvordan hennes rolle kan forstås.
Sjangerkrav og forventninger
Biografisjanger har utviklet seg til å bli en konvensjonell sjanger, der det fortelles en lineær historie om “sannheten” om et menneskes liv. Åmås mener at vi trenger biografier som ikke pretenderer å si noe om hvordan et liv “virkelig” var, men en biografi som konsekvent skiller mellom hvordan biograferte opplevde det, og hvordan det samme kan sees på gjennom andre kilder. En biografi som dyrker distansen til kildene og til sitt eget prosjekt, som stopper der kildene gjør det – som skildrer alle synlige overflater, men ikke alle usynelige dyp. (Åmås 2004) Jeg har hatt til hensikt å følge det perspektivet som Åmås setter opp. Hvordan opplevde hun selv det som har skjedd i hennes liv, og hvordan ser andre på de samme hendelsene.
Jeg har startet denne biografien med å ta utgangspunkt i hvordan noen kvinner som lever i samkjønnede relasjoner tenker om Kim Frieles innsats. Åpningen er ment å sette Kim Friele inn i en dagsaktuell kontekst for å kaste lys over hennes virke. Samtidig introduseres det allerede her at ikke alle bedømmer hennes virke like positivt som det allmenne inntrykket er i dag.
Denne delen er skrevet i historisk presens – nåtidsformen av verb brukt om hendelser i fortiden. Grunnen til dette er at denne formen skaper en større spenning og nærhet i teksten. Et grep jeg synes er en god åpning av en tekst. I de to neste avsnittende presenterer jeg objektet for oppgaven ved å vise til hennes egen sakprosaproduksjon og til andre tekster der hun har en viktig rolle. Derfra går jeg løs på merittlisten hennes ved å presentere utmerkelser og æresmedlemskap som er blitt henne til del. Her bruker jeg en mer deskriptiv tilnærming. Gjennom denne presentasjonen ønsker jeg å etablere objektets etos.
Jeg velger så gå over til en mer tradisjonell biografisk tilnærming gjennom en kronologisk tilnærming til hennes liv. Men det er umulig å få med alle viktige begivenheter i en minibiografi. Jeg har valgt ut hendelser som jeg mener er sentrale i hennes liv, med særlig vektlegging av de begivenhetene som også var viktig for homobevegelsen, for fra 1965 til 1989 var det stort sammenfall mellom disse hendelsene. Hennes liv og virke var arbeidet med homosaken. Det viser selvbiografien hennes, etter en grundig beskrivelse av barndommen, er det homokampen som livet hennes dreier seg om.
Problemet med en kronologisk tilnærming er flere, men en viktig innvending er at hendelser som sammenfaller i tid ofte blir tolket som årsaksforklaringer. Jeg mener at jeg unngår dette ved at jeg i hovedsak benytter Frieles egne beskrivelser når det gjelder hva som skjedde og hvorfor. Jeg har valgt å la hennes syn komme frem, men også tatt med andre kilder som kan være en motstemme og som kan gi en mer polyfon – en flerstemmig biografi. Der flere stemmer og kilder kommer frem. (Åmås 2004)
Mitt forhold til objektet
Det mest korrekte ville vært allerede i innledningen, for eksempel i forordet av biografien, å redegjøre for min tilknytning til den portretterte, men på grunn av oppgavens begrensinger med hensyn til omfang velger jeg redegjør for det her. På slutten av 80-tallet var jeg vararepresentant til forbundsstyret i DNF-48. Jeg deltok på et eller to møter der også Kim Friele var tilstede. Det var ikke vanskelig å få med seg den anspente, for ikke si fiendtlige stemningen som rådet mellom forbundets ledelse og generalsekretæren, men jeg fikk ikke fullt innsyn i alle de problemene som jeg senere er blitt klar over gjennom lesning av tilgjengelig litteratur om denne perioden. Jeg var også aktiv i den prosessen som senere førte til en samling av homobevegelsen i 1992. I den perioden opplevde jeg for alvor det nag mange bar til henne, og den måten hun hadde ledet organisasjonen på. Men selv var jeg ikke berørte av noen av disse motsetningene, da jeg først ble medlem etter utrenskingen av AKP-ml-erene var unnagjort. Jeg var på den tiden i hovedsak engasjert på lokalplan i DNF-48 i Bergen og vårt fokus var i hovedsak på den daglige driften av organisasjonen. Som jeg nevner i oppgaven, ble jeg overrasket da jeg skjønte at det var Kim Friele og Wenche Lowzow som skulle være frontfigurer ved den første partnerskapinngåelsen. Men mest var jeg begeistret over at det tydeligvis var skjedd en forsoning mellom partene. Så gikk det mange år før jeg igjen opplevde henne på nært hold. Det var i 1996, da hun var festtaler ved borgerlig konfirmasjon i Bergens storstue Grieghallen. Hun holdt en fantastisk tale og hun fikk utrolig god mottakelse fra både konfirmantene og gjestene. Så på mange måter har jeg både opplevd de problematiske og de store sidene ved henne. Mitt forhold til henne har ikke vært personlig, men jeg har hatt en personlig fascinasjon av hennes rolle som helt, og nærmest ikon, ikke bare for homobevegelsen, men også for “vanlige” folk. Hvordan er det mulig å være så omstridt og samtidig bli hyllet av alle? Det er denne motsetningen i henne som det har vært min målsetting å belyse og å prøve å peke på noen forklaringsmuligheter.
Struktur og oppbygging
For en såpass kort tekst hadde jeg et rimelig stor og omfattende materiale å hente stoff fra. Det betyr at jeg har valgt ut hendelser som jeg synes er viktige. Jeg har konstruert en tekst som i hovedsak er basert på skriftlige kilder, men har også tatt med litt teorier, og referat fra samtaler jeg har hatt med personer som på ulike måter har hatt kontakt med Friele, eller har en mening om henne.
Jeg har valgt å legge vekt på den såkalte “komme ut” historien hennes fordi hun selv har valgt å legge vekt på den i mange sammenhenger. På samme tid har jeg vist at denne historien og måte den fortelles på kan sees i en større sammenheng – som ideologisk prosjekt. Jeg har også valgt å ta med at det finnes en homohistorie før Friele kom på banen og at det er flere som ønsker å dele æren med henne om å ha vært den første åpne homofile. Jeg har valgt denne strategien fordi jeg mener at det rimelig å nevne disse kildene når jeg har valgt å portrettere henne som gjerne blir oppfattet som selve den norske homohistorien gudmor. Samtidig ønsker jeg ikke å redusere den innsatsen hun gjorde og hvor viktig hennes stemme var for den moderne homohistorien.
Utenom innledning har jeg valgt en form for kronologi, men det har ikke vært mulig å gi en fullstendig kronologisk gjennomgang. Det er mulig at teksten i like stor grad kan beskrives som tematisk oppbygget rundt to tema – identitet og historie.
Kilder:
Tønnesson, J. L. (2008). Hva er sakprosa. Oslo, Universitetsforl.
Åmås, K. O. (2004). Mitt liv var draum ein biografi om Olav H. Hauge. Oslo, Samlaget.
