Hvordan behandles litterær sakprosa i mediene?

Hva er sakprosaens stilling og funskjon innenfor media. I min masteroppgave i faglitterær skriving har jeg analysert denne problemstillingen.  Det empiriske materialet i studien er sakprosaanmeldelser, nyhetsoppslag, kommentarer og debattinnlegg som relaterer seg til det empiriske utvalget. Studien har et litteratursosiologisk perspektiv. I analysen av sakprosaanmeldelsene benyttes meta-etnografisk analysestrategi. Dette designet er velegnet til å kunne avdekke og identifisere nye forhold ved tekstene som ikke tidligere er blitt fremhevet. I analysen av nyhetssaker, kommentarer og debattinnlegg er det benyttet en deskriptiv analysemodell for å finne ut hvilket fokus bøkene får i mediene.

Datagrunnlaget utgjorde totalt 84 avisartikler. 24 artikler ble vurdert som lite relevante. Det empiriske materialet som ligger til grunn for analysen består av 9 sakprosaanmeldelser, 39 nyhetssaker og 12 kommentar eller debattinnlegg.

Hovedinntrykket etter analysen av anmeldelsene er at bøkene får en grundig behandling av kritikerne. Anmelderne er opptatt av tre hovedtema:

1) bokens betydning

2) bokens fremstillingsform

3)bokens kildebruk.

Analysen av nyhetsstoffet, kommentarer og debatter viser at bøkene blir oppfattet som troverdige kilder til temaene de behandler, og at bøkene brukes både som kilder til og bakgrunn for nyhetssaker. Bøkene gir også grunnlag for å reise debatter av samfunnsmessig betydning. Analysen viser at det ikke er mulig å se på mediene som en enhet uten nyanser. Visst er mediene en viktig arena for å få frem den kunnskapen sakprosaen produserer, men analysen synliggjør også det komplekse samspill mellom mediene og spesielt sakprosaforfatterne.  Gjennom mediene når forfatterne ut til aktuelle lesere, men når bøkene fremstilles i anmeldelser, debatter, eller når bokens forfatter blir kjendis, forsvinner også forfatternes mulighet for å påvirke den oppmerksomheten som bøkene etter hvert får. Medienes plass i det litterære kretsløpet kan beskrives som sentral, men lunefull.

For å lese hele oppgaven klikk her: Hvordan behandles litterær sakprosa i mediene

En reise i sakprosa

Det er alltid vanskelig å finne et tidspunkt der noe starter. For ofte kan det være hendelser som ligger langt tilbake i tid som en nesten har glemt som kan være den utløsende årsak, eller kanskje er det bare tilfeldigheter som gjør at en gjør som en gjør? En tilfeldig annonse i Dagbladet som fenger ens interesse, eller er et dypereliggende formidlingsbehov? Uansett jeg velger jeg å sette starttidspunktet for denne reisen til høsten 2005. Det var den høsten jeg søkte på faglitterært forfattetstudium ved Høgskolen i Vestfold.

Har vi ham nå?

Har vi Jens Christian Hauge nå, spør Guri Hjeltnes retorisk og gjentar spørsmålet i rene Jon Fosse stil i sin anmelde av Olav Njølstads biografi om Jens Chr. Hauge.

Har vi ham nå? Er det dette som er kjernen i biografens oppgave – å avsløre og utlevere?

Krigen mot fedme

Krigen mot fedme er en metafor som henspeiler på helsemyndighetenes kamp mot fedmebølgen som skyller innover den vestlige verden. Det går nesten ikke en dag uten at en avisartikkel eller et fjernsynsprogram omtaler tema som angår slanking, mat og helse. Men hvilke bilder og begreper er det som benyttes når dette tema omtales, og har det en betydning hvilke metaforer vi benytter så lenge budskapet ikke er til å misforstå?

Gi oss i dag vårt daglige brød

Denne bønnestrofen har gjennom menneskets historie vært fremført med dypt alvor og ofte i dyp fortvilelse. Nå er vår daglige kamp for brødet erstattet av kampen om brødets plass i hverdagskosten.Husker du når det skjedde, at brød ikke lengre var så sunt som vi trodde?